Kristian Johan Randal
| Kristian Johan Randal | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 1. apr. 1921 Stjørdal sogn | ||
| Død | 12. juli 1947 (26 år) Kristiansten festning | ||
| Beskjeftigelse | Bonde, frontkjemper | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Sonderabteilung Lola | ||
| Dømt for | Det norske landssvikoppgjøret | ||
Kristian Johan Randal (1921–1947) var en norsk krigsforbryter og medlem av den beryktede Sonderabteilung Lola, bedre kjent som Rinnan-banden, under andre verdenskrig. [1]Han ble beryktet for sine grusomme handlinger, inkludert hans rolle i drapene i Jonsvannsveien 46, som gjorde ham til en av de mest forhatte personene under krigen i Norge. Randal ble senere dømt for landssvik og henrettet på Kristiansten festning 12. juli 1947.[2][3]
Tidlig liv
[rediger | rediger kilde]Han vokste opp på et småbruk på Kongshaug i Stjørdal. Foreldrene var Johan Albert Randahl (1878–1928), som tjenestegjorde som underoffiser på Værnes, og Anna Berntine Jacobsdatter (1881–1960).[4] Randal arbeidet som gårdsarbeider før han vervet seg som frontkjemper i SS-Panzergrenadier-Regiment (23) «Norge» i mars 1943. Senere sluttet han seg også til 2. SS-Politikompani.[2]
Medlemskap i Rinnan-banden
[rediger | rediger kilde]Randal var aktivt involvert i Sonderabteilung Lola (Rinnan-banden) og deltok i en rekke aktiviteter, inkludert tortur og drap. Han ble dømt for landssvik etter krigen og henrettet på Kristiansten festning 12. juli 1947. Under rettssaken ble han beskyldt for en rekke grusomme handlinger, inkludert torturering av motstandsmedlemmer og medvirkning til drap. Blant annet ble han anklaget og dømt for sin rolle i drapene på Jonsvannsveien 46, der Marie Arentz ble hengt i kjelleren.[2][3]
Rettsprosess og dom
[rediger | rediger kilde]I rettssaken mot Randal forklarte han at han ble rekruttert til banden i november-desember 1944 av Torbjørn Johansen, en tidligere frontkamerat. Han hevdet å ha blitt lovet hjelp til å unngå militærtjeneste. Han ble imidlertid dømt for sine handlinger under krigen, inkludert legemsbeskadigelse, medvirkning til drap og spionasje.[2]
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Rinnanbanden». Rinnanbanden. Besøkt 7. april 2024.
- ^ a b c d Grøneng, Klaus (1950). Rinnan-banden. K. Grøneng.
- ^ a b «Skanna materiale: Landssvikarkivet, Trondheim og Strinda politikammer, RA/S-3138-39/D/Da/L0227: Dom nr., 1945-1947, s. 1659». media.digitalarkivet.no (på norsk). Besøkt 7. april 2024.
- ^ Flere forfattere (1950). Stjørdalsboka. Gards- og slektshistorie. Band II, del II: Stjørdal herad. Stjørdal. s. 300.